Hurtigrutemuseet på Stokmarknes

Prinsesse Ragnhild ved anløp Melbu 1938Det var dette med at trauste og stolte hurtigruteskip, etter hvert besjelet og aldersfremstreden – nærmest som kjenninger og familiemedlemmer å regne – plutselig ble vekk. Etter noen tiår ble skuta for gammel, ulønnsom, umoderne og endte som spiker. Andre ble offer for krigshandlinger eller led forlis i Raftsundet, på Folla eller hvor det nå måtte være. Brått var de borte; gamle ”Finnmarken”, ”Prinsesse Ragnhild”, ”Nordstjernen”, ”St. Svithun” og alle de andre.

 

I erkjennelse av at Hurtigruten er en særdeles viktig faktor i norsk kystkultur, ble tanken om å opprette et ”Hurtigrutens museum” i Stokmarknes, lansert allerede i 1980.

Heldigvis, kan en si, har uttrykket ”om hundre år er allting glemt” ikke gyldighet i en hurtigrutehistorisk sammenheng.

Imidlertid er det en kjensgjerning at spor – for ikke å si kjølvannsstriper – svekkes over tid.

I Vesterålen som ellers langs kysten, så man faren for at Hurtigrutens historie og de kulturelle verdier som er skapt gjennom denne virksomheten, skulle bli diffus, utvisket og lite dokumenterbar.

Initiativet som ble tatt for å etablere et museum på det stedet der det første hurtigruteselskap hadde sitt sete, fikk naturlig nok berettiget oppmerksomhet og støtte. Ut gjennom 80-åra vokste ideen fram til å bli plan og prosjekt. Fortgang ble det i planarbeidet etter at Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab tilbød å stille direktørboligen til det tidligere Vesteraalens Dampskibsselskab – vederlagsfritt den også – til disposisjon for formålet. I etableringsfasen gav for øvrig samtlige hurtigruterederier økonomisk tilskudd til foretaket. Også fra offentlig hold har Hurtigrutemuseet blitt tilgodesett med økonomiske midler, dette gjelder statlige, fylkeskommunale og midler bevilget av Hadsel kommune.

 

Interimsstyre for Hurtigrutemuseet ble valgt tidlig på året 1989, og høsten samme år ble ”Hurtigrutemuseets forening” dannet. Foreningens formålsparagraf er som følger:

Formålet med foreningen er å etablere og drive et hurtigrutemuseum på Stokmarknes.

Foreningen har til oppgave å ta vare på, og holde vedlike de bygninger og gjenstander som Hurtigrutemuseet omfatter.

  • Hurtigrutemuseet skal vise Hurtigrutas historie tilrettelagt for folk i distriktet/kystbefolkningen, tilreisende/turister, og for den oppvoksende slekt.
  • Hurtigrutemuseet skal være et informasjonssenter for de viktige delene av kystkulturen vår som så sterkt er knyttet til hurtigrutefarten
  • Hurtigrutemuseet skal være en faglig instans/ressurs som kan utvikle og tilby gode og meningsfylte program og tiltak/tilbud til skoleverket og organisasjoner/ institusjoner som arbeider med kultur/ kulturvern.

 

Sommeren 1991 ble det foretatt en uoffisiell åpning av Hurtigrutemuseet – uferdig og beskjedent, men ”i siget”. Den offisielle åpningen av Hurtigrutemuseet ble forestått av Statsråd Samferdselsminister Kjell Opseth, 2.juli 1993 – altså samme dag som Hurtigruten passerte hundreårsmerket.

 

Hurtigrutemuseet har hatt en fin utvikling etter åpningen, og det kan allerede nå slås fast at museumsdriften er en suksess. Interessen for å besøke samlingen og gjøre seg kjent med Hurtigrutens historie er stor, både fra hurtigrutepassasjerene, som benytter anledningen mens båten ligger ved kai i Stokmarknes, blant andre turister, skoleklasser og befolkningen for øvrig i regionen.

Både for Stokmarknes og Vesterålen vurderes det som meget viktig at museet tilføres nye elementer som kan løfte det opp til å bli et enestående nasjonalt opplevelsessenter som er hurtigrutenasjonen Norge verdig.

Og mulighetene er der! Året 1994 kom nemlig til å bli et aldeles bemerkelsesverdig år i museets korte liv. I juni dette året mottok Hurtigrutemuseet – og hele nasjonen for den saks skyld – et enestående og mildt sagt oppsiktsvekkende tilbud. Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab hadde vedtatt å overdra ”pensjonisten”, MS ”Finnmarken” for videreutvikling av Hurtigrutemuseet og for oppbygging av et kultur- og opplevelsessenter i tilknytning til skipet.

 

En utvidelse av museumsfunksjonene samt etablering av beslektede kultur- og opplevelsestilbud knyttet til av dette ene av norskekystens ca 70 fordums hurtigruteskip, synes i utgangspunktet å kunne bli like genuint som Hurtigruten selv er det.

no socket