MS Finnmarken (1956)

MS Finnmarken (1956)- innførte i sin tid et radikalt brudd med den tilvante forestilling om et hurtigruteskip. Alle måtte beundre skipets rene og funksjonelle eksteriør, men mange hadde vondt for å venne seg til den lille strømlinjeformede skorsteinen akter og masten midtskips. Til godshåndtering var det anbrakt kraner og bomposter. Med lasterommene forut og maskinen akter, ble det lettere å trimme skipet.

 

På vei hjem fra Hamburg var Finnmarken i Oslo for presentasjon, og 8. juni 1956 la den ut på sin første tur nordover fra Bergen, med Oscar Carlson som fører. Under Vesteraalskes blå bånd i skorsteinen ble skipet et kjent syn på kysten og fikk ord på seg som en godværsbåt. Innredningen bar fremdeles bud om en tid da edeltre og paneler var tillatt og alminnelig. I ettertid må en beundre konstruktører og arkitekter som maktet å gi skipet et nesten tidløst eksteriør.

Kaptein Hilmar StenersenI 60-årene var Rolv Holten fører i flere år før Hilmar Stenersen overtok i 1971. Også andre av selskapets erfarne hurtigrutefolk førte skipet i perioder, som Asbjørn Frizvold i 1963/64, N. Frøskeland rundt 1970 og senere Sigleiv Pedersen og Fredrik Hals. Sine havarier har også Finnmarken hatt, som da den om kvelden 6.februar i 1981 grunnstøtte på Moldøra utenfor Svolvær i snøkavet og høy sjø. Med bunnskade og lekkasje ble passasjerene evakuert, mens skipet kom flott dagen etterpå.

 

I februar 1983 kom Finnmarken til Mjellen & Karlsen i Bergen for å få innredning og maskineri oppgradert. Motoren ble gjennomgripende fornyet med ny blokk og sylinderfòringer. Lugarene midtskips ble bygget om med dusj og toalett, og skipet ble ellers pusset opp. Etter dette ble køyekapasiteten redusert til 131. Den formelle sammenslutning mellom Vesteraalens og Ofotens Dampskipsselskap i januar 1988 gav seg utslag i nye skorsteinsfarger, noe som på et vis endret noe av skipets karakter.

Leveringen av Richard With i desember 1993 satte sluttstrek for Finnmarkens 37 års innsats. Den 20.desember ble skipet avløst i ruten i Harstad, og mens det nye skipet seilte videre i sørgående rute gikk Finnmarken til Narvik. Istedefor å selge skipet på markedet sa OVDS seg villig til å la skipet inngå i en videreutvikling av Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. I 1997/98 ble det sikret finansiering, hvor planen var å plassere skipet på land som en integrert del av senteret.

 

Etter mer enn 8 års opplag gikk Finnmarken 3.mai 1999 for egen maskin til Kaarbø-verftet i Harstad, hvor skroget ble sandblåst og gjort klart for landsetting. 14.juni var det tilbake. Kaptein Sten Magne Engen kunne slå stopp i maskinen for siste gang. To dager senere ble skipet løftet på land og plassert like ved Hurtigrutens Hus, i tide til åpningen av Hurtigrutemuseet den 2.juli.

Finnmarken er dermed tatt vare på for ettertiden, i et enestående prosjekt hvor et komplett og operativt skip er bevart i sin helhet. Som en del av Hurtigrutemuseet og Hurtigrutens Hus vil skipet for ettertiden fremstå som det siste "klassiske" hurtigruteskip.

 

Kilde "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr

 

no socket