Hurtigrutemuseet

 

Vesteraalens Dampskibsselskab i Stokmarknes hadde lenge ønsket å sette inn et nytt skip i stedet for gamle Vesteraalen, pioneren fra Hurtigrutens barndom. Høsten 1930 kom selskapet til enighet med Fredrikstad Mek Verksted om bygging av et skip i klasse med Prinsesse Ragnhild.

På grunn av en arbeidskonflikt ble leveringen av skipet en del forsinket, og i februar 1932 lå nybygningen klar, døpt Lofoten. Det var et skip på 1571 brt og 760 tdw, med et skrog på 253 fots lengde. Skipet hadde to gjennomgående dekk, lasterom forut og akter, og med 1.plass midtskips og 3.akter. Innredningen var av høy standard, med minimal forskjell på 1. og 3.plass lugarer; alle hadde innlagt vann. Av hensyn til ferskfisktransporten var lasterommene innredet som kjølerom. Maskineriet var av triple-ekspansjonstype på 2200 ihk, og under prøveturen kom farten opp i 17,25 knop.  I det ytre skilte Lofoten seg fra Prinsessen ved å ha krysserhekk, og virket større fordi promenadedekket var kledd inn med vinduer. Takket være prisutviklingen i landet ble skipet noe rimeligere og kom på 1,3 millioner kroner.

Med stolthet kunne kaptein Alf Korneliussen og Vesteraalskes styre presentere Lofoten ved Festningskaien i Bergen før første avgang nordover 24.februar 1932. Nordlendingene betraktet skipet som sitt eget, og ved anløp av Svolvær klokken 0130 var kaien full av folk som ville ta skipet i øyesyn. Gjennom et langt liv kom skipet til å opparbeide en enestående posisjon og var like til sin slutt et meget populært skip blant de reisende.

9.april 1940 lå Lofoten på verksted i Bergen. Skipet slapp derfor unna kampene i Norge, og kunne settes inn igjen i ruten utpå sommeren. Gjennom krigsårene kom den til å seile heldig, tross dramatiske hendelser. I februar 1942 ble Lofoten rekvirert av tyskerne for å føre Himmler og Terboven til Kirkenes og tilbake. 12.september samme år ble den angrepet av en undervannsbåt utenfor Syltefjord, for vestgående. Undervannsbåten angrep med kanonild, mens hurtigruteskipet reddet seg ved å forsere farten til 16 knop og gå fra angriperen. Etter denne hendelsen, og senkingen av Richard With dagen etter, ble seilingene til Kirkenes innstilt og i stedet overtatt av leide kuttere. I oktober 1942 ble Lofoten truffet av en torpedo på Saltenfjorden som til alt hell ikke eksploderte. Under evakueringen av Finnmark høsten 1944 ble skipet rekvirert 21.oktober for transport av sårede. Besetningen stod ombord, mot garanti om ikke å seile lenger enn Hammerfest, og skipet ble etter en tid levert tilbake.

Lofoten er ett av tre gjenlevende hurtigruteskip som fremdeles holdt det gående i mai 1945, nå bare mellom Trondheim og Tromsø. Etter en rask dokksetting ved BMV Laksevåg i august kom skipet tilbake i ruten, hvor det i denne første gjenreisningsfase gjorde en uvurderlig innsats.

Om kvelden 25. Januar 1948 fikk den på grunn ved Kjelsvik på Nordkynhalvøya i kuling og snøtykke med 200 passasjerer om bord. Skipet stod utsatt til da tråleren Derby County kom til unnsetning og fikk ombord sleper. Lofoten kom flott ved egen hjelp, men roret var klemt fast, og det hadde bunnskade og lekkasjer. Med hjelp fra tråleren kom hurtigruteskipet inn til Honningsvåg. Under reparasjonen i Trondheim ble skipet modernisert og ominnredet, og fikk installert oljefyring og radar. Først utpå våren 1949 var det tilbake i fart.

Våren 1958 fikk Lofoten en livsinnsprøyting. 6.februar ble den avløst av Alta og gikk til Akers Mek Verksted i Oslo, hvor salongene ble pusset opp og brannvarslingsutstyr lagt inn, mens den også fikk hydraulisk dekkmaskineri og to nye hjelpemotorer. 5.april 1958 var skipet tilbake i fart.

Ved fornyelsen av kontraktene fra 1.januar 1963 fikk Vesteraalske anledning til å erstatte skipet med en nybygning, som skulle arve navnet. I desember 1963 måtte gamle Lofoten ta navnet Vågan. 3.januar 1964 kolliderte den med selskapets godsrutebåt Nordkyn da den skulle legge til i Stamsund. Vågan fikk knust tre lugarer og fikk en del skader på overbygningen. Og mens nye Lofoten i mars 1964 ble inspisert og beundret ved Festningskaien i Bergen, lå gamle Lofoten – nå Våga n- glemt ved Tollbodkaien. Historien fra 1932 måtte jo engang gjenta seg.

Vågan fortsatte inntil Nordnorge ble levert, og 14.mai 1964 kom den for siste gang til Bergen i Hurtigruten. Etter dokksetting på BMV Laksevåg ble den 23. mai 1964 overlevert til greske kjøpere, Troodos Shipping & Trading Ltd. Navnet ble nå Kypros, og ombygget med utfallende stevn og en stor strømlinjeformet skorstein, ble den satt i rutefart mellom Piraeus, Limassol og Haifa. 10. november 1966 brøt det ut brann om bord mens skipet var for inngående til Haifa fra Brindisi og Limassol. Det ble kjørt på grunn 200 meter fra stranden, uten at noen kom til skade. De sørgelige rester av gamle Lofoten ble deretter hugget opp i Haifa.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing