Hurtigrutemuseet

Med virkning fra 1.oktober 1898 ble Hurtigruten utvidet med en egen tilslutningsrute mellom Tromsø og Vardø. Kontrakten gikk til BDS og NFDS i fellesskap, og i oktober 1898 sendte således NFDS Kong Halfdan nordover. Etter avtalen skulle det seile i ruten inntil juli 1899, og deretter skulle hvert selskap ha ansvaret for ett år om gangen.

Kong Halfdan var bygget i 1874 av W Lindbergs Warf & Werkstads i Stockholm som Sirius for Rederibolaget Svea, Stockholm. Det var bygget som stormdekker på vel 170 fot, med compound-maskin. I september 1876 gikk den på grunn og sank ved Svenska Björn i Øresund, men ble hevet og ført til Oskarshamn for reparasjon.

Det var trolig ved fullført reparasjon at skipet ble kjøpt av NFDS i 1878 for 200.000 kroner og endret navn til Kong Halfdan. I norsk eie ble den vesentlig drevet i rutefart på kysten. I 1896 fikk skipet en omfattende modernisering ved Trondhjems Mek Verksted til 574 brt, med ny compound-maskin på 400 ihk og nye kjeler. Passasjerkapasitet i kystfart var 300 personer og i lokalfart 680.

Kong Halfdan var derfor i bra stand da den ble satt i fart på Finnmark fra 1.oktober 1898. Ruten langs den åpne Finnmarkskysten med anløp av ubeskyttede havner med ekspedisjon fra båt stilte store krav til både skip og sjømannsskap. Ruten gikk i vinterhalvåret en gang ukentlig fra Vardø til Tromsø og retur, mens sommerruten var to ukentlige rundturer til Hammerfest. I juli 1899 ble Kong Halfdan avløst av Orion, men seilte igjen 12-månedersperioder fra juli 1900, fra juli 1902 og fra juli 1904. I slutten av februar 1905 ble den avløst av Haakon Adalstein, men var igjen på plass på Finnmarkskysten fra juli 1906.

I januar 1907 forlot den Vardø, avløst av Haakon Adalstein, for en grundig modernisering ved Trondhjems Mek Verksted. For andre gang ble maskinen byttet ut, nå med en dobbel compound-maskin. Fra nå av kom Kong Halfdan inn i kystrutene, hvor den fikk god bruk for både lasteevnen og passasjerlugarene.

På sine gamle dager skulle Kong Halfdan få et kortvarig come-back i Hurtigruten. Ved årsskiftet 1917/18 kom den inn som avløsningsskip. I nordgående rute fra Tromsø med 70 passasjerer gikk den 19.januar 1918 på grunn utenfor Ruselv i Lenangen. Det var sørvest kuling og snøbyger og til tross for at skipet gikk for sakte fart, ble den stående fast på høyvann. Lekkasjene ble verre da vinden økte til storm og dreide nordlig. Passasjerer og mannskap kom seg trygt i land, men gamle Kong Halfdan ble oppgitt som vrak.

Kilde: ”Hurtigruten – sjøveien mot nord” Dag Bakka jr. Seagull Publishing