Hurtigrutemuseet

 

Gjenreisningen av hurtigruteflåten tok lenger tid enn planlagt; først fire år etter krigen ble de nye skipene levert. De mest utpredete erstatningsskip, som Lyra, Tordenskjold og Hadsel, gikk først ut, men det var samtidig klart at de gamle kullfyrte dampskipene var både kostbare og uøkonomiske i drift. Da den neste puljen fra Aalborg Værft ikke var ventet før i 1951/52, kastet selskapene og Samferdselsdepartementet sine øyne på fire store kystruteskip som var under bygging for nord-norske selskaper.

Finnmark Fylkesrederi & Ruteselskap i Hammerfest hadde i 1946 bestilt to skip fra Trosvik Verksted i Brevik. Det var forholdsvis store skip med god lugarplass, beregnet dels for ruten mellom Mosjøen og Hammerfest. Det første av dem ble levert 1. September 1949 som Sørøy, fulgt av søsteren Alta i juli året etter.

Sørøy var på 686 brt og 588 tdw, med en skroglengde på 167 fot. Den hadde to gjennomgående dekk og dessuten lang bakk som var bygget sammen med overbygningen midtskips. Skipet hadde sertifikat for 175 passasjerer i kystfart, fordelt på to klasser, 1. Plass midtskips med 30 køyer og 2. Akter med 28. Dessuten kunne det redes opp til 26 i salongene. Besetningen var på 27 personer, los og postekspeditør inkludert. Nå var det nye tider på kysten; skipene hadde maskiner som kunne manøvreres fra broen og med vridbare propeller. Motorene var 5 – sylindrete svenske Atlas Diesel på 690 bhk, som gav en rutefart på 12,5 knop.

Sørøy og Alta var representanter for en ny generasjon norske kystruteskip, vakre, om enn noe kompakte, bygget for kombinerte langruter langs en værhard kyst. Av utseende, minnet de om Italia-båtene og tok seg godt ut med grå skrog og FFRs gule, hvite og blå skorstein.

FFR satte båtene inn i ruten fra Mosjøen nordover til Hammerfest, en slags mini-hurtigrute lagt opp i korrespondanse med Nordlandsbanen, som i 1940 var ført fram til Mosjøen. Sørøy ble også leiet ut til turer mellom Tromsø og Svalbard sommeren 1951, hvor den senere skulle gå inn i stedet for Lyngen.

Høsten 1950 ble Alta leiet av Nordenfjeldske, hvor den nå kom inn i Hurtigruten etter Kong Harald.

2. Oktober gikk den fra Bergen første gang i rute og skulle seile her sammenhengende inntil

selskapets nybygning fra Ålborg lå klar, Håkon Jarl. Den var da utlosset siste gang i Trondheim 10.Februar  1952. Men det kunne gå hardt for seg; i november 1951 hadde Alta en stri tørn på Østhavet, da lasten forskjøv seg i grov sjø, og skipet tok seg inn til Honningsvåg med slagside. I oktober-november 1953 ble den igjen leiet, denne gang av Bergenske til avløsning for Nordstjernen, som var på verksted. Da Lofoten fikk sin siste modernisering vinteren 1958 ble Alta tilkalt igjen.

Sørøy ble stort sett satt inn for korte varianter. Fra oktober 1962 ble den leiet av Stavangerske til å overta Sanct Svithuns rute og fikk nå sin lengste sammenhengende tjeneste i Hurtigruten.

Søstrene kom til å dele skjebne med de andre store ruteskipene i Nord-Norge. Utbygging av veier og flyplasser utover i 60-årene førte trafikken over til andre kanaler, og selskapene ble tvunget til å legge ned ruter og selge skipene etter hvert som de statlige bevilgninger ble redusert. I desember 1965 ble derfor Sørøy solgt til Staten ved Arbeidsdirektoratet for 1 million kroner og stasjonert i Trondheim som skoleskipet Skule. Sommeren 1966 ble den utleid til å seile på Svalbard sammen med Salten, og likeledes gikk den her sommeren 1967. I 1981 ble skipet overført til Østfold Fylkeskommune og kom nå til å operere fra Fredrikstad under navnet Østfold og fra 1991 som Glommen. I juli 2003 ble skipet solgt til en privatperson som bolig og fortøyd ved Oanes nær Stavanger.

Alta fikk seile lenger, for det meste i ruten fra Bodø via Alta og Hammerfest til Honningsvåg. Våren 1967 ble den avløst av det nye palleskipet Sørøy. Etter en tid i opplag gikk den i oktober samme år til Maritime Co-Operative Shipping Association Ltd på Fiji for 800.000 kroner og skiftet navn til Tui Lau. Ved Kaarbøs Mek Verksted i Harstad ble den bygget om for fart i varme farvann. Skipet fikk ikke være lenge i Sydhavet – 25.oktober 1968 gikk Tui Lau på et rev og forliste 120 nautiske mil sørøst for Suva, på reise fra Kambara Island til Suva.

 

Kilde: "Hurtigruten-Sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing.