Hurtigrutemuseet

 

Våren 1950 var det Vesteraalskes tur å overta nytt hurtigruteskip. 27.mars ble Vesterålen levert fra Cantieri Riuniti dell`Adriatico i Ancona. Selskapets nye flaggskip førte pionerskipets tradisjoner videre.

Vesterålen var det tredje av de fire identiske skip bestilt i september 1946 og ble omsider levert etter forsinkelser og diverse finansielle uoverensstemmelser. Det var på 2095 brt og 580 tdw, med lengde på 268 fot. Innredningen var i utgangspunktet identisk til Erling Jarl og Midnatsol, men utsmykning og detaljer gav Vesterålen sitt særpreg og spesielle atmosfære. Det innredet lugarer med 77 køyer på 1.plass midtskips og 108 på 2.plass aktenfor. I kystfart hadde skipet sertifikat for 450 passasjerer. Som sine søstre hadde Vesterålen 8-sylindret Fiat-maskin på 2500 bhk, med vridbar Ka-Me-Wa propell-anlegg. Under prøveturen kom farten opp i 17,75 knop, mens rutefart på rundt 15.

Rederiets seniorkaptein Arnleif Hansteen-Jørgensen hadde ført byggetilsyn i Ancona. Han ble syk da levering nærmet seg, men tok skipet ut fra Ancona 29.mars. 11.april lå Vesterålen klar til avgang på Festningskaien i Bergen og la ut på sin første rundtur. Hansteen-Jørgensen, fører i selskapet siden 1923, gikk nå i land og døde kort tid etter. Oscar Carlson kom over fra Lofoten og førte skipet til 1955, da han overtok nye Finnmarken. Ved levering av Vesterålen fikk Hadsel omsider avløsning, og på en av sine første turer satte skipet ny rekord over Vestfjorden, 3 timer og 35 minutter – 5 timer bedre enn Lofoten.

Høsten 1962 ble Vesterålen tatt hånd om av Trondhjems Mek Verksted og bygget om med sikte på bedre brannsikring. 2.plass røkesalong ble bygget ut i full bredde, og noen år senere ble også 2.plass spisesal gjort om til kafeteria.

Gjennom sitt lange liv kom Vesterålen ut for flere dramatiske episoder. 18.november 1963 gikk den på grunn sør på Folla og måtte i dokk til Trondheim. Den hadde fått en dunk. Salten overtok ruten inntil Vesterålen var klar 13.desember.

For sørgående kolliderte den 26.mars 1970 på Valderhaugfjordenmed Wilson-båten, Venlo, som sank. Bedre gikk det ikke 19.januar 1972, da den støtte sammen med Stavanger-skipet Hystein i Hjeltefjorden. Hystein sank straks, med tap av to liv.

I sin tilstundende alderdom var Vesterålen ut for et havari som nær hadde satt en stopper for dens videre tjeneste. I nordgående rute gikk den på Hornelflua ved Hornelen sør for Måløy ved 07.00-tiden 16.november 1978. Lekkasjene var så store at skipet måtte settes på grunn ved Hamnen i Skatestraumen og vannstanden steg inne på C-dekket. Under inspeksjon på BMV Laksevåg var det på hengende håret at ikke skipet ble kondemnert. Reparasjonen ble kostbar, blant annet måtte det elektriske anlegget fornyes. 20.januar 1979 var den igjen klar i ruten. Denne våren ble det tid til en ekstra tur til Oslo i mars, hvor selskapet fikk en sjelden anledning til å vise frem et hurtigruteskip i hovedstaden.

Med et nytt skip under bygging i Harstad måtte Vesterålen i januar 1983 gi fra seg navnet og for en stund seile som Vesterålen II. I februar kom også nybygningen i fart, mens gamle Vesterålen ble lagt opp i Bergen etter sin siste rundtur. Den hadde da seilt en distanse som tilsvarte hundre ganger rundt Ekvator. Pensjonering fra Hurtigruten førte Vesterålen ut i noen urolige og vekslende år. En tid ble Vesterålen II liggende ved Festningskaien, mens de andre hurtigruteskipene kom og gikk. I mai 1983 ble den solgt til Northern Shipping AS i Oslo, som forkortet navnet til Ralen. Flere prosjekter strandet, blant annet salg til Spania, og i april 1984 gikk den til Fekete & Co AS i Tønsberg og ble lagt opp i Tønsberg som hotellskipet Annexet. I 1986 kom den opp til Drammen som asylmottak, før den etter et kortvarig opplag i Holmestrand sommeren 1988 ble slept til Vrengen.

Våren 1990 lykkes Fekete å selge skipet for 3.150000 svenske kroner til Sundsvall, dit skipet nå ble slept og fortøyd som hotell Nordstjernan af Sundsvall. Men heller ikke dette tiltaket hadde hellet med seg, og i september 1991 gikk den for 1 million kroner til Etoile Marine Ltd på Kypros. Skipet skulle angivelig slepes til Middelhavet for å brukes som hotellskip, men endte i fortøyning like ovenfor Rotterdam. Etter fire åres opplag og akselererende forfall ble gamle Vesterålen solgt til spanske opphuggere og tatt under hugging i Vigo i oktober 1995. Der endte den fjerde og siste av Italia-båtene.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing.