Hurtigrutemuseet

I 1907 bevilget Stortinget penger til den fjerde ukentlige rundturen, hvorav to nå ble forlenget til Bergen-Vadsø, Bergenske og Nordenfjeldske fikk kontraktene, og Nordenfjeldske satte inn et av sine beste ruteskip, Sigurd Jarl, som til nå hadde seilt i Hamburg-ruten og i turistfart.

Sigurd Jarl var levert i mai 1894 fra Akers Mek Verksted i Kristiania, bygget for stamruten Hamburg-Vadsø. Den var på 884 brt og 198 fots lengde, av klassisk profil med lasterom forut og aktenom maskinrommet. Som stormdekker hadde skipet  salonger og de fleste lugarene på hoveddekk, med bestikklugar, maskincasing og røkesalong på stormdekket. Innredningen var arrangert etter vanlig mønster, med køyer for 78  reisende, fordelt på tre plasser, og sertifikat for inntil 506 passasjerer på korte strekninger på kysten. Da skipet var bygget for nordsjøfart, hadde det et kraftig maskineri, på 1060 ihk, som gav 12 knops fart. Ved levering presenterte det seg som et av kystens hurtigste skip og gikk de første årene hvitmalt i turistfarten om sommeren.

Sigurd Jarl hadde riktignok tidligere seilt et par turer leilighetsvis i Hurtigruten, således en tur i august 1897 og sommeren 1899. Men da det høsten 1907 ble satt inn i langruten Bergen-Vadsø under kaptein Aksel Aarøe, innledet skipet en 33 år lang karriere. Den ble selskapets beste skip i Hurtigruten og ble bygget om for ruten i 1908. I 1920 ble det tatt under ombyging ved Trondhjems Mek Verksted, hvor innredningen ble modernisert og kjelene byttet ut. Midtskipshuset ble kledd inn og skipet fikk en høyere skorstein. Våren 1931 ble også innredningen moderisert med bedre 3.plass, ny spisesalong og promenadedekk.

Sigurd Jarl seilte trofast gjennom hele mellomkrigstiden, og fikk etterhvert også installert de første moderne navigasjonshjelpemidler. Radiotelefonen kom omkring 1933 og rundt 1937 også ekkolodd, radio-peileapparat og elektrisk logg.

9.april 1940 lå Sigurd Jarl i Ålesund for nordgående. Avgangen ble avbrutt, og skipet gjorde de neste ukene tjeneste for lokale myndigheter. 21.april losset den matvarer ved Bolsøy utenfor Molde da den ble angrepet av tyske fly, heldigvis uten treffere. Men med tysk luftherredømme var det umulig å føle seg sikker, og 23.april ble Sigurd Jarl senket i Vågseterbukta, uten tap av menneskeliv.

Skipet lå på grunt vann og ble hevet etter en tid. Nordenfjeldskes hadde mistet mange skip, og selskapet vurderte mulighetene for å sette skipet istand igjen. I november 1942 kjøpte selskapet vraket tilbake fra forsikringsselskapet og lot det slepe til Fredrikstad med tanke på reparasjon. Fredrikstad Mek Verksted gav et anbud på 1,7 millioner kroner, men rederiet mente dette var for mye å koste på et gammelt skip. Vraket av Sigurd Jarl ble derfor liggende i Fredrikstad i flere år. Først i 1947 ble det slept til Stavanger for å hugges opp.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing