Hurtigrutemuseet

 

Da Prinsesse Ragnhild ble senket ved Landegode 23. Oktober 1940, hadde det Nordenfjeldske Dampskipsselskap mistet fire av sine fem hurtigruteskip siden krigsutbruddet. Selskapet hadde allerede tatt skritt til å erstatte skipene med ny tonnasje, og i november 1940 lyktes det også å leie et tidsmessig skip til ruten. Det var Ryfylke, tilhørende det Stavangerske Dampskipsselskap, som nettopp var frigitt fra tysk tjeneste.

Ryfylke var egentlig bygget for Det Østasiatiske Kompagni, København som St. Croix, for rutefart på de danske kolonier i Vestindia. Den var levert i mars 1917 fra Københavns Flydedok & Skibsværft. Som ny var den på 1143 brt og 220 fots lengde, med god lastekapasitet og en del passasjerlugarer. Maskineriet var vanlig triple ekspansjons type, med rutefart på 13 knop. På denne tid solgte imidlertid Danmark sine tre øyer i Vestindia til USA, og St. Croix og søsteren St. Thomas ble i 1921 solgt til United Baltic Corporation Ltd, London, hvor det danske selskapet var medeier. Nytt navn ble Baltriger, og den kom nå i rutefart mellom Østersjøen og britiske havner. I 1929 ble den lagt opp i River Blackwater  og lå her til Stavangerske kjøpte skipet i september 1931 for 11.000 pund. Søsteren gikk til Færøyene som Tjaldur.

Ved selskapets eget verksted på Klasaskjæret i Stavanger ble det bygget om for ekspressruten mellom Sandnes/Stavanger og Oslo med navnet Ryfylke. Kjelene ble lagt om fra olje- til kullfyring; det var mer økonomisk på kysten. Lugarene rommet 27 passasjerer på 1. Plass midtskips og 16 på 2. Plass akter. I aprildagene 1940 lå skipet i Oslo og ble rekvirert av tyskerne til bruk som losjiskip. I november 1940 ble det frigitt, og av Stavangerske straks leiet ut til Nordenfjeldske for hurtigrutefart Bergen – Kirkenes.

Det ble imidlertid en kort karriere. På sin første tur ut fra Trondheim gikk den på grunn innenfor Ørlandet og måtte returnere til verksted. På sin andre rundtur var den for nordgående på Stad da den 5. Februar 1941 ble stanset av en britisk ubåt. Passasjerer og besetning fikk tid til å gå i båtene, og deretter ble Ryfylke senket med kanonild.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing