Hurtigrutemuseet

 

I mars 1936 kontraherte Det Bergenske Dampskibsselskab et nytt hurtigruteskip fra Fredrikstad Mek Verksted. Det ble selskapets første nybygning i ruten siden 1912, og skulle sammen med Nordenfjeldskes nye skip sette en ny standard i rutefarten. 17.april 1937 løp skipet ut i Vesterelva med navnet Nordstjernen – med tradisjoner i selskapet tilbake til 1856. Etter en vellykket prøvetur gikk Nordstjernen 16.juni til Oslo hvor den ble behørig presentert for stortingsrepresentanter og samferdselsmyndigheter.

Det var et skip like vakkert som navnet, og den stod ikke på noen måte tilbake for Nordenfjeldskes Prins Olav. Tonnasjen var 1919 brt og 535 tdw, med lengde på 250 fot. I forhold til Lofoten og Prinsesse Ragnhild var skipet bygget opp med lang bakk til forkant av overbygningen, og dette gav det straks inntrykk av å være større. Som vanlig var 1.plass innredningen midtskips med 65 køyeplasser. Særlig oppsikt vakte den rommelige salongen på promenadedekket med utsikt forover. 3.plass lå i akterskipet, med køyer for 149 passasjerer. Også her holdt lugarene høy standard, med varmt og kaldt vann i alle. Lasterommene forut og akter hadde kjølerom for ferskfisk, og noe helt nytt var skipets elektriske wincher; nå var det slutt på bråket fra dampwinchene. Men til framdrift hadde Nordstjernen dampmaskineri, enda det hadde vært diskutert dieselmotor for hurtigruteskip siden begynnelsen av 20-årene. Dampmaskinen falt fremdeles rimeligere, spesielt i anskaffelse. Nordstjernens maskin var en dobbel compound-maskin av verkstedets ”dampmotor”-type, som utviklet 2645 ihk og gav en rutefart på 16 knop. Kjelene var kullfyrte, og bunkerskapasiteten var tilstrekkelig til rundturen Bergen-Krikenes-Beren. Selskapet hadde eget bunkersanlegg på Laksevågneset, der skipene bunkret mellom hver rundtur. Dessuten var Bergenske og Nordenfjeldske medeiere i Tromsø Kullkran.

Nordstjernen kostet 1.913.000. kroner og ble i ettertid betegnet som skipet som hadde ”alt”: fart, sjødyktighet, komfort, økonomi, eleganse og trivsel ombord. Med NordstjernenNordnorge i 1964. var også utviklingen kommet frem til det arrangement som skulle ligge til grunn for nye skip, fram til og med

Mandag 21.juni 1937 lå Nordstjernen ved Festningskaien, klar for første avgang fra Bergen. Kaptein var Michael Kobro, som hadde seilt i Bergenske siden 1905. Gamle Mira fikk nå avløsning, men ble liggende som reserveskip.

I 1940 kom Nordstjernen ut for et større bunnhavari, men seilte helskinnet ut gjennom krigsårene. 20.september 1944 ble skipet rekvirert av tyske myndigheter mens det lå ved verksted i Bergen. Som ”Verwundeten Transport Schiff” kom den inn i evakueringen i Finnmark. Ved kapitulasjonen lå den atter i hjembyen og ble her levert tilbake 31.mai.

Nordstjernen ble nå gjort klar for ny innsats i Hurtigruten. 17.juli 1945 la den ut på første rundtur etter krigen, men 4.november måtte den tas ut for nødvendig verkstedopphold. I februar 1946 var den tilbake i fart og gjorde nå en fin innsats som en av rutens beste skip, med S Strømberg som fører. Høsten 1947 lå den ved BMV Laksevåg for ombygging til oljefyring og fikk samtidig montert radar. I mellomtiden gikk Lyra som avløsningsskip. Men tross radar og moderne hjelpemidler, 21.september 1948 gikk den på grunn ved Brønnøysund i regntykke. Med 4 meter lang flenge i forskipet måtte den gå til Stavanger for å reparere på Rosenberg.

Den vakre Nordstjernen møtte en så alt for tidlig skjebne. På vei nordover fra Svolvær til Stokmarknes 22.september 1954 med 204 passasjerer, kom den ut av kurs i landskyggen i det trange Raftsundet. Klokken 0210 støtte skipet på styrbord side, bunnen ble revet opp, vann fosset inn i lasterom, innredning og kjelerom, og skipet begynte å synke. Kjelen eksploderte, og i løpet av 20 minutter var Nordstjernen forsvunnet fra overflaten og på vei mot 57 meters dyp. Fem mennesker omkom i forliset.

Bergenske kontraherte straks et nytt skip, som skulle få navnet Nordstjernen. I mellomtiden ble dets plass i Hurtigruten overtatt av Sørøy, og deretter den gamle englandsbåten Jupiter og det nye reserveskipet Meteor.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing