Hurtigrutemuseet

Da Nordenfjeldske og Bergenske i 1894 kom med i Hurtigruten, fikk Nordenfjeldske prosjektert et skip spesielt for ruten. Det ble bestilt fra Trondhjems Mek Verksted og lå klart ved utrustningskaien på Nedre Bakklandet i desember 1895, døpt Erling Jarl. Det gikk inn i Hurtigruten etter Olav Kyrre, og kom de første årene til å underholde avgangene hver torsdag klokken 0800.

Erling Jarl målte 677 brt og 181 fots lengde. Til forskjell fra de vanlige kystruteskip var lasterommene samlet foran kjelerommet, mens salonger og lugarer som vanlig lå på hoveddekket. Overbygningen på stormdekket bestod av billettkontor, nedgangskapper, maskinskylight og kjelecasing, med røkesalong på akterdekk og et sammenhengende promenadedekk over. Innredningen var delt i tre klasser, med 1.plass akter, 2. midtskips og 3.plass forut i baugen. Maskinen var av triple ekspansjons-type på 810 ihk, som gav 11-12 knops fart. Som nytt var skipet malt med grått skrog, men ble senere svartmalt som vanlig i rederiet.

Med Erling Jarl hadde Nordenfjeldske et førsteklasses skip i Hurtigruten, men fra 1.juli 1896 måtte det finne annen beskjeftigelse mens Jupiter og Bergenske tok over ruten det neste året. Erling Jarl ble i sommermånedene satt inn i ukentlig turistrute fra Trondheim via fjordene til Bergen og kom så til å vikariere i kystrutene.

Sommeren 1897 tok den en ny 12 måneders tørn i Hurtigruten, men gikk deretter en kort tid i turistfart og i direkterute Trondheim-Bergen.

Den tredje ukentlige hurtigrutekontrakten ble tildelt Bergenske og Nordenfjeldske og trådte i kraft fra 1.oktober 1898. Derved kom Erling Jarl tilbake i ruten nordover fra Trondheim. Den ble, nest Vesteraalen, veteranskipet og fikk den lengste sammenhengende tjenesten av alle hurtigruteskip, 46 år.

23. februar 1909 trådte skipet inn i ruten etter en omfattende ombygging ved Trondhjems Mek Verksted. Skipet var forlenget til 736 brt og 196 fot, men hadde også fått ny kjel og skorstein. Lastekapasiteten var blitt bedre, og samtidig var innredningen pusset opp. Erling Jarl holdt det nå gående gjennom mange år og var inntil1921 selskapets nyeste skip i ruten. Først da Nordenfjeldske kunne sette inn sin ombygde Prins Olav i juni 1937 kunne veteranen pensjoneres. Den fortsatt imidlertid som reserveskip og gikk i april 1940 i ruten for Kong Harald. 9.april lå den i Svolvær for sørgående.

Erling Jarl kom i tjeneste for de allierte styrkene i Nord-Norge. 12.mai deltok den i tilbaketrekningen av britiske soldater fra Mosjøen via Sandnessjoøen til Bodø. Den ble værende igjen da de norske styrkene trakk seg tilbake, og da Hurtigruten atter kom i gang utpå sommeren 1940, kom den tilbake i fart. Nordenfjeldske hadde da mistet tre av sine fem ordinære hurtigruteskip, så Erling Jarl kom igjen til heder og verdighet.

Den 29.januar 1941 grunnstøtte skipet for nordgående like nord for Brønnøysund og ble liggende halvveis sunket med baugen over vann. Forliset kostet ett liv. Utpå sommeren ble vraket kjøpt av Erling Sannes i Bodø, som i krigsårene drev bergingsvirksomhet, og hevet senere på året. Ofotens Dampskibsselskap inngikk en 5-års leiekontrakt mens dkipet lå til reparasjon i Bodø. Det fikk nå navnet Bodø og var klar til bruk sommeren 1942 etter dokksetting i Trondheim. Under Ofotens skorsteinmerke ble skipet nå satt inn i Hurtigruten på delstrekningen Trondheim-Narvik.

Men selskapet skulle ikke få noe langvarig glede av Bodø. Også denne gang var det Brønnøysund-leia som ble banestedet. I snøtykke og sterk vind gikk den 26.februar 1943 på Bogskjæret ved Skjelva, nord for byen, på vei nordover. Passasjerer og besetning reddet seg i land, og etter en tid gled skipet av skjæret og sank 500 meter fra land. Bodø fikk hvile i 17 år før Høvding Skipsopphugging fjernet det meste av vraket i 1960/61 og førte skrapjernet til Sandnessjøen.

Kilde: ”Hurtigruten – sjøveien mot nord” Dag Bakka jr. Seagull Publishing