Hurtigrutemuseet

 

Krigen hadde herjet hardt med Nordenfjeldskes hurtigruteflåter. Det var bare Kong Harald tilbake fra 1939, men i løpet av krigsårene hadde selskapet sikret seg to nye skip, Sigurd Jarl og Ragnvald Jarl. På kort sikt hadde selskapet behov for et fjerde skip og kunne i mai 1946 sette inn gamle ilgodsdamper Tordenskjold inn i Hurtigruten. Nå var den strengt tatt ingen nykommer; i 20-årene hadde den gått en del som avløsningsskip.

Tordenskjold var levert i april 1906 fra Trondhjems Mek Verksted som ”ilgodsdamper”, et kombinert passasjer- og godsruteskip bygget for Hamburg-linjen. Tonnasjen var 921 brt og 550 tdw, og skrogets lengde var 196 fot. I likhet med de vanlige passasjerskip var Tordenskjold bygget som stormdekker, med de fleste lugarer og salonger på hoveddekket. I utenriksfart var passasjertallet 85, mens det på kysten hadde sertifikat for 200 reisende. Maskinen var av den vanlige triple ekspansjons-type og utviklet 800 ihk, som gav 11-12 knop i rute. Tordenskjold var i det ytre et pent skip, med forholdsvis langt midtskipshus som blant annet rommet nedganger til hoveddekket. Fordi skipet ikke hadde den vanlige 1.plass salong på akterdekket, minnet det likevel mer om lastebåt enn passasjerskip.

Tordenskjold gjorde god tjeneste i Nordenfjeldskes ruter fram til 1940. Først gikk den fast mellom Finnmark og Hamburg, men kom i 20-årene over i ilgodsruten Trondheim-Hammerfest, som også ble en populær reisemåte for norske turister. Som avløsningsskip gikk den i perioder i Hurtigruten, blant annet høsten 1920, samt våren 1929 da Kong Harald var blitt brannskadet. I april 1940 var skipet i Nord-Norge og gjorde tjeneste for de norske styrkene der. Like før kapitulasjonen i juni stakk Tordenskjold til havs. Kullbeholdningen var for liten til å nå britisk havn, så skipet gikk i stedet til Longyearbyen på Svalbard for å bunkre og deretter til Island og friheten. I Nortraships flåte utførte Tordenskjold en verdifull og farlig tjeneste. Mye av tiden seilte den med soldater og forsyninger fra Storbritannia til Shetland, Færøyene og Island sammen med Bergenskes Lyra. Under invasjonen i Normandie i juni 1944 var den med som depotskip. Etter at den var kommet hjem sommeren 1945, utførte den også en tur mellom Norge og Svalbard med forsyninger og bygningsmaterialer.

En tiltrengt overhaling stod på programmet da Nordenfjeldske fikk skipet igjen vinteren 1946, og dessuten ble passasjerinnredningen påkostet store summer ved Trondhjems Mek Verksted. Tordenskjold fremstod derved i en fornyet utgave da den gikk inn i Hurtigruten i mai 1946. Den gjorde nå en god tjeneste gjennom de vanskelige etterkrigs-årene, da ruten ble bygget opp ved hjelp av en liten stamme av hurtigruteskip supplert av en broket forsamling aldrende kystrutedampere. Nordenfjeldske måtte leie inn både Christiania og Oslo, samtidig som også kjøleskipet Ottar Jarl ble satt inn for å avhjelpe nøden.

Med Ole G. Berg som fører gikk Tordenskjold sine siste turer utover våren 1950. I juni gikk den i opplag i hjembyen, hvor den om høsten fikk selskap av Kong Harald. Sammen ble de solgt i januar 1951 til Ostende Remorquage Letzer SA i Antwerpen. Som Wenduyne seilte den et par somre som badebåt, inntil den i juni 1954 gikk til opphugging i Brügge.

 

Kilde; "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing