Hurtigrutemuseet

 

Hurtigruten hadde sommeren 1945 et prekært behov for tonnasje, og Samferdselsdepartementet prøvde å finne nye skip som kunne settes inn. Da Ofotens Dampskibsselskab stod uten skip, vendte Departementet seg til det Nordlandske Dempskibsselskab i Bodø som hadde et skip under ombygging i Arendal. Nordlandske slo til, og 19. November 1945 kom dampskipet Skjerstad inn i Hurtigruten.

Den Nordlandske Dampskibsselskab A/S var stiftet i 1927, da dampskipet Skjærstad i ruten  Rognan/Bodø - Trondheim ble skilt ut fra Saltens Dampsibsselskab. Den opprinnelige Skjærstad var blitt senket i mai 1940, og selskapet hadde til erstatning kjøpt det svenske ruteskipet Hansa, som nå arvet navnet, modernisert til Skjerstad. Skipet var levert i juni 1925 fra Schiffswerft von Henry Koch i Lübeck til Hallands Ångbåt-AB i Halmstad. Navnet Hansa avspeilte også skipets ruteområde, mellom Sveriges vestkyst og Lübeck. Som nytt var det på 732 brt og 202 fots lengde, bygget med store lasterom, maskin midtskips, 2.plass akter, med 3. forut. Maskinen var av triple ekspansjonstype og gav omkring 12 knops fart i rute.

Halland-bolaget drev flere ruter, blant annet Nornanlinjen mellom Vestlandet og Østersjøen, i samseiling med Bergenske, så selskapet var godt kjent i Norge. I 1926 ble aksjemajoriteten overtatt av Broström-familien i Göteborg, og selskapet ble senere overflyttet dit.

I september 1940 lykkes Nordlandske å kjøpe skipet for 650.000 kroner, og ved overtagelsen 27. desember 1940 ble det omdøpt Skjerstad. Det kom først til å seile i en ilgodsrute mellom Bergen og Tromsø, og lå i Trondheim 9. april 1942 da Riechskommisar rekvirerte den for en tur nordover. Søndag 12. april ble 498 arresterte lærere ført ombord - skipet hadde sertifikat for 250- og stuet så tett sammen som mulig, i salongen midtskips, på mellomdekket, på dørken i forrommet og på 3.plass forut, under umenneskelige forhold. Med var 53 tyske vaktsoldater og en norsk NS-lege. reisen gikk nordover, hvor Skjerstad store deler av turen gikk som skjold for det tyske transportskipet Santos, og kom frem til Kirkenes onsdag 29. april. Her ble de brakt i land, utsultet og forkomne.

I februar 1944 ble skipet tatt ut av ruten og sendt til Pusnes Mek Verksted i Arendal, hvor det lå opplagt i mai 1945. Da Nordlandske nå ble innbudt til å delta i Hurtigruten, ble skipet tatt under ombyggning og lå klar til avgang 17. november 1945. I det ytre var Skjerstad som ny; overbygningen midtskips var bygget sammen med poopen under et sammenhengende promenadedekk, mens midtskipet hadde fått en vakker rundet front, med teak-kledd bro bygget opp et dekk. På prøvetur kom det opp i 12,8 knop, og selve ombyggingen hadde kostet 710.000 kroner. 19. november lastet Skjerstad i Bergen for første gang i hurtigruten, og ved ankomst til Bodø 23. november ble skipet hilst med stor festivitas. Endelig hadde Bodø fått "sitt" skip i Hurtigruten.

Skjerstad var utsatt for etpar havarier. 3. juli 1946 gikk den på grunn i nærheten av Grinna fyr på Folla i tåke. De 420 passasjerene måtte gå fra borde, og reparasjonen tok tre måneder. Selskapets kombinerte skip Saltdal vikarierte i ruten. 1. desember 1947 gikk Skjerstad til Trondhjems Mek Verksted for å få kjelene bygget om til oljefyring. 26. januar 1948 lå den klar til levering, da Fosen-skipet Yrjar la til ved utsiden. Om natten begynte Yrjar å synke og krenget inn mot Skjerstad, som ble presset over og sank. Skipet ble liggende med babord side på bunnen og bare litt av skipssiden og overbygningen over vann. Selv om det ble hevet kort tid etter, var skadene store, spesielt på innredningen, og først i juli 1948 kom Skjerstad tilbake i ruten.

Skjerstad ble et populært skip, men tross moderniseringen klarte den ikke å holde mer en 12 knop. Sommeren 1952 hadde skipet med et spesielt belegg, da mange av lærerne fra 1942 nå gjorde en ny reise til Kirkenes, men denne gang som turister. I Finnmark ble skipet særlig populært, da det etterhvert var det eneste i ruten som kunne forsere trange havneinnløp i uvær, som f eks i Berlevåg.

Da Departementet i august 1950 gav selskapet fast konsesjon for Hurtigruten, var det på betingelsen at Skjerstad ble erstattet av et nytt skip. Selskapet hadde flere planer om et noe mindre skip enn Italia-båtene, men våget aldri å ta det alvorlige skritt å kontrahere. I 1958 var tiden ute, selskapet måtte i september trekke skipet fra Hurtigruten. I første omgang ble Salten satt inn, inntil den nye seilingsplanen kom i gang i mai 1959.

Skjerstad ble liggende opplagt i Trondheim, mens flere potensielle kjøpere, både fra Egypt og Grønland, var ombord. I september 1959 ble den omsider solgt til Holiday Line Inc, Panama for 600.000 kroner. Under navnet Holiday kom den i fart mellom Miami og øyene i Vestindia. Den var siste gang på Bermuda i 1962, og lå en tid arrestert på grunn av en ubetalt verkstedregning. I 1965 satte US Coast Guard en stopper for farten.

Siden ble skipet slept til Cap Haitien og fortøyd langs kai her som "fornøyelsesskip". Etterhvert skred forfallet frem, og midt på 80-tallet stod Holiday på bunnen, nærmest som vrak. Her var det adskillige norske sjøfolk som trakk kjensel på veteranen, den tiden cruiseskipene anløp Cap Haitien.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing