Hurtigrutemuseet

 

Vesteraalens store lokalbåt Hadsel hadde i flere år seilt mer eller mindre fast i Hurtigruten, og i februar 1948 satte selskapet også et lignende skip, Lyngen, leiet fra Troms Fylkes Dampskibsselskab i Tromsø. Lofoten hadde i februar 1948 gått på grunn i Finnmark, og da reparasjonen tok sin tid kom denne store lokalbåten til å seile i Hurtigruten nordover fra Trondheim.

Lyngen var levert fra Trondhjems Mek Verksted i november 1931 som TFDS`flaggskip, en stormdekker med moderne linjer, utfallende baug og krysserhekk. Den målte 489 brt og skroget var 150 fot langt. Maskinen var en triple ekspansjon på rundt 450 ihk, som gav 12,5 knop i rutefart.

Lyngen skulle få et langt og hendelsesfullt liv. Hver sommer fra 1934 ble den satt i rute fra Tromsø til Bjørnøya, Longyearbyen og Ny Ålesund på Svalbard. Selskapet fikk her et årlig statstilskudd og ruten ble mye mer brukt både av folk som arbeidet på Svalbard og av turister. Om vinteren ble skipet i perioder utleid til fiskerioppsynet. Den norske marinen overtok båten høsten 1939 og utstyrte den som tender ved undervannsbåtavdelingen i Ofoten. Etter at motstanden ble lagt ned i juni 1940, ble den tatt av tyskerne for resten av krigen.

Lyngen fikk i 1947 en grundig overhaling og reparasjon i Trondheim. I november 1947 gikk den i en forlengelsesrute Tromsø-Kirkenes, lagt opp i korrespondanse med mandagsavgangene fra Bergen, som snudde i Tromsø. Da Lofoten grunnstøtte ved Kjelsvik i februar 1948, ble den tatt på charter av Vesteraalske. Med unntak av sommeren 1948 kom den til å seile her til januar 1949, nå mellom Bergen og Kirkenes.

Turene til Svalbard ble gjenopptatt sommeren 1951, og Lyngen gikk sine årvisse turer til og med sommeren 1965. Da den i november 1965 gikk i opplag i Tromsø var den landets siste kullfyrte ruteskip. I januar 1966 ble skipet solgt for 150.000 kroner til fiskebåtreder Alfred Jensen fra Sifjord på Senja og bygget om til ringnotsnurper, Alfred Jensen. Etter 20 år på fiskefeltene ble den kondemnert og senket 2.juli 1987 utenfor Harstad.

 

Kilde: "Hurtigruten-sjøveien mot nord" Dag Bakka jr. Seagull Publishing