Hurtigrutemuseet

Ifølge avtalen mellom Bergenske og Nordenfjeldske var det fra 1.juli 1896 igjen Bergensernes tur å sette inn skip i Hurtigruten. Sirius var nå opptatt i Hamburg-ruten, så Bergenske satte i stedet inn Jupiter mellom Trondheim og Tromsø, om sommeren like til Hammerfest.

Med Jupiter valgte selskapet sitt eldste skip, som skrev sin historie tilbake til de tidligste år. Det var selskapets fjerde skip, levert i mai 1856 fra Caird & Co i Greenock. Som ny var den lang og smal, med elegant klipperbaug og tre master med skonnertrigg. Lengden var 180 fot med to gjennomgående dekk og bare maskincasing og en liten salong på dekk. Dampmaskinen var en primitiv direktevirkende vertikal maskin; vanskelig og upålitelig, og kjelene var firkanted, med sjøvann som fødevann, og varte bare 4-5 år før de måtte skiftes.

Det verste var likevel kullforbruket; 10 tønner i timen ved 12 knops fart. På en rundtur i Hamburg-ruten, etter at den var forlenget til Hammerfest, gikk det med 4115 tønner kull.

Jupiter ble satt inn i stamruten mellom Hamburg og Tromsø, i samseiling med Nordstjernen, og senere også Nordenfjeldskes skip. I 1871 fikk den en tiltrengt ombygging ved Bergens Mek Verksted i Solheimsviken og fikk inn en ny compound dampmaskin og nye kjeler. Det gjorde underverker for kullforbruket, som nå ble halvert.

Fra 1874 kom den over i kystruten fra Oslo nordover til Tromsø. Etter et havari i 1885 kom det på ny til BMV og ble nå gjenstand for en fullstendig ombygging og målte etter denne 653 brt. Baugen ble forandret til loddrett stevn og innredningen ble fornyet. Åtte år senere, i 1893, ble også maskinen modernisert og kjelene byttet ut.

Det var således en olding med mange ansiktsløftninger som Bergenske valgte ut til Hurtigruten i 1896. Det ble likevel bare ett år i første omgang; sommeren 1897 tok Erling Jarl over igjen. Jupiter kom tilbake i Rute 2, fra Oslofjorden til Hammerfest, og var nå selskapets eldste skip. Etter at Orion hadde gått tapt i Finnmarksruten i desember 1903, ble først Vesta dirigert til Hammerfest for å ta over. I februar 1904 kom imidlertid Jupiter inn her og seilte ut juni, da det var Nordenfjeldskes tur til å overta.

Jupiter må ha vært et solid skip, for i 1905 ble den nesten 50-årige båten igjen påkostet hovedreparasjon ve Bergens Mek Verksted. Det ble lagt nye dekk og bygget nye dekkshus, mens innredningen ble modernisert, blant annet med elektrisk lys. Maskinen ble overhalt og utviklet nå 637 ihk, som gav det gamle skipet 11,86 knop på prøveturen. Etter denne ombyggingen ble skipets preg enda en gang forandret, nå med loddrette master og skorstein.

I sin alderdom skulle Jupiter gjøre enda en tørn i Hurtigruten. Høsten 1907 kom den inn i ruten mellom Bergen og Vadsø, hvor den sammen med Lyra underholdt rundturer med avgang fra Bergen hver lørdag. I 1910 fikk den avløsning, og ble igjen overført til kystruten Oslo-Hammerfest. 4.desember 1912 gikk den på grunn ved Rautingkalven i Fensfjorden, for sørgående fra Trondheim til Bergen. Det var da landets eldste passasjerskip. Vraket ble solgt på auksjon 15.april 1913 for 5000 kroner.

Kilde: ”Hurtigruten – sjøveien mot nord” Dag Bakka jr. Seagull Publishing