Hurtigrutemuseet

Selskapet ble stiftet på initiativ av Richard With 10. november 1881. Med det første dampskipet Vesteraalen fra 1865 ble det tatt opp rutefart mellom Senja/Vesterålen/Lofoten og Bergen. Det var først ved etableringen av Hurtigruten at Vesteraalske fikk sin posisjon blant de "tre store" i kystfarten. VDS kom også til å drive lokalfart i Lofoten og Vesterålen, godsrutefart mellom Oslo og Nord-Norge og senere utenriksfart. Ofotens Dampskibsselskap sikret seg i 1985 aksjemajoriteten i selskapet, og ved årsskiftet 1987/88 ble rederiet formelt fusjonert inn i Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskap. I dag er det bare veteranskipene Børøysund, Hestmanden og Strønstad som bærer skorsteinsmerket med det blå beltet.

Bergenske ble stiftet 12. desember 1851 for å drive rutefart mellom hjembyen og Hamburg og fikk sitt første skip, hjuldamperen Bergen, året etter. Gjennom årene etablerte Bergenske seg som landets ledende rederi med linjer på kontinentet, England, Frankrike, Island og senere også cruise og oversjøiske linjer. Fra 20-årene til slutten av 60-årene hadde selskapet 2500 ansatte og en flåte på 30-40 skip som gjorde skorsteinen med de tre hvite ringene kjent verden over.

Det tradisjonsrike rederiet fikk en vanskelig omstillingsperiode på 70-tallet. For å frigjøre kapital til nye prosjekter ble selskapets fire hurtigruteskip solgt til Troms Fylkes Dampskibsselskap i 1979. Etter å ha vært innom både kjemikaliefart og drift av borerigger stod det i begynnelsen av 1980-årene med en stor bankbeholdning. Spekulanter kastet sine øyne på selskapet, og i november 1984 ble selskapet overtatt av AS Kosmos i Sandefjord. Som datterselskap ble nå Bergenske Kosmos' avdeling for transport og reiseliv, inntil hele avdelingen ble solgt til RoNoTro AS i desember 1988. Bak dette selskapet sto TFDS, Saltens og Stavangerske. Bergenske ble slaktet og deler av virksomheten ble ført videre av de nye eiere. De tre ringene forsvant for alltid.

Den 28. januar 1857 ble Nordenfjeldske stiftet for å ta opp rutefart på Hamburg. Snart kom det i stand samarbeid med Bergenske, og de to selskapene skulle gjennom et langt liv stå som nære samarbeidspartnere, men også rivaler. Selskapet drev rutefart på kysten, til Hamburg og Newcastle, turistseilinger og senere linjefart mellom England og Middelhavet, utenriksfart, tankfart og cruise. Etter at Norcem sikret seg majoritet i 1984 ble selskapet slaktet. Rederidelen, Nordenfjeldske Shipping AS, ble i april 1985 solgt til Kosmos og formelt underlagt Det Bergenske Dampskibsselskab. Restene av Nordenfjeldske, inklusiv Hurtigruten, fulgte med i salget til RoNoTro i desember 1988. Hurtigruteskipene ble i august 1989 overført til TFDS.

Stavangerske ble stiftet 12. februar 1855 for å drive lokalrutefart med hjuldamperen Ryfylke. Snart ble det tatt opp rutefart på Bergen og Oslo, og en tid også postruten Kristiansand-Fredrikshavn. I 1919 kom selskapet med i Hurtigruten, og i 20-årene begynte det rutefart på Østersjøen. Stavangerske drev både lokalrutefart, ferger, godsruter og linjefart på Nordsjøen, og var et foregangsselskap med sjøbusser og hurtigbåter. I 1978 ble selskapets eneste hurtigrute MS Kong Olav solgt til VDS, og dermed var DSD ute av Hurtigruten.

Ofotens Dampskibsselskab AS ble stiftet 24. juli 1912 for å drive lokaltrafikk på Ofotfjorden, med Barøy levert i 1914 som første skip. Selskapet startet senere en ekspressrute Trondheim-Narvik og satte her inn Nordnorge i 1924, samtidig som lokalrutene ble utvidet. Fra 1. november 1936 kom selskapet med i Hurtigruten, samtidig som Narvik fikk eget ukentlig anløp. Etter krigen drev ODS godsruter Trondheim-Finnmark og lokalruter, og kom fra 1953 igjen inn i Hurtigruten på midlertidig basis. Fra 1964 fikk selskapet atter fast plass i ruten, og fra midten av 80-tallet kom det inn i en rask ekspansjon ved overtagelse av Vesteraalens Dampskibsselskab, Nord-Ferjer og senere også Saltens Dampskibsselskab.

Selskapet ble stiftet 13. august 1927, da dampskipet Skjærstad ble overtatt fra Saltens Dampskibsselskab, sammen med ruten Saltdal-Bodø-Trondheim. Nordlandske forsøkte å drive både utenriksfart og rutefart, og startet i 1929 rute på Hamburg. Her kom det til krig med Bergenske og Nordenfjeldske, som først ble bilagt i 1935. Høsten 1945 fikk selskapet tre inn i Hurtigruten med sitt første nyombygde skip, Skjærstad, samtidig som det ekspederte godsrutefarten mellomTrondheim og Finnmark. Da NDS ikke kunne sette inn moderne tonnasje i Hurtigruten, mistet det sin plass ved utgangen av 1958. Nordlandske kom senere med i Nord-Poolen, men ble etter tap slått sammen med Saltens Damp i 1981. Ti år senere overtok OVDS aksjemajoriteten i Saltens, som fra nå av ble et datterselskap av Narvik-rederiet.

Tromsø Amts Dampskibsselskap ASA ble stiftet i 1866 for lokalrutefart i Troms. Gjennom årene bygget selskapet opp et omfattende rutenett, og navnet ble modernisert til det nåværende i 1925. I 1934 satte selskapet inn dampskipet Lyngen i sommerrute på Svalbard, og det kom senere til å seile som avløsningsskip i Hurtigruten. Kjøpet av Bergenskes fire hurtigruteskip i 1979 innledet en sterk ekspansjon, og i 1984 overtok selskapet Nordlandslinjens andel i Nord-Poolen. Høsten 1988 var TFDS med i RoNoTro som kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskab fra Kosmos-konsernet. Gjennom denne handelen kunne selskapet overta Nordenfjeldskes to hurtigruteskip, og stod da med fem skip i hurtigruten, og en omfattende lokalrute- og fergefart. I desember 2002 fikk TFDS aksjemarioteten i fergeselskapet Fjord Line. TFDS ble tatt opp til notering på Oslo Børs i mai 2003.

Etter at Ofotens i 1985 fikk aksjemajoriteten i Vesteraalske ble selskapene formelt fusjonert i januar 1988. Nord-Ferjer ble innlemmet i OVDS og i 1991 også Saltens Dampskibsselskab. Selskapet gjennomførte en større emisjon i slutten av 1997, hvor de største aksjonærene ble Nordlandsbanken, Narvik kommune og Narvik Sparebank. OVDS har vært en betydelig faktor i kystfarten, med seks skip i Hurtigruten og drift av ferger og hurtigbåter i Nordland, samt reiselivsvirksomhet og internasjonal cruisefart.

Finmarkens Amtsrederi ble stiftet i 1916 for å overta lokalruter som tidligere hadde vært drevet av Bergenske og Nordenfjeldske på kontrakt fra Staten. I 1925 ble navnet endret til Finnmark Fylkesrederi, og i slutten av 30-årene til det nåværende. Etter andre verdenskrig kom FFR med i ekspressruten mellom Mosjøen og Hammerfest. Selskapets største skip, Alta og Sørøy, var i perioder utleid til hurtigrutefart. Hovedvirksomheten lå likevel på lokal- og fergeruter i fylket. Høsten 1988 kjøpte selskapet seg inn i Hurtigruten ved overtakelsen av MS Lofoten, men solgte skipet tilbake til OVDS i 1996.

Hurtigruten Group ble resultatet av den lenge etterlengtede fusjonen mellom Troms Fylkes Dampskibsselskap og Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab 1.mars 2006. Den 26.april 2007 ble navnet forandret til Hurtigruten ASA, og selskapet har omtrent 1400 faste ansatte. Hovedkontoret for selskapet ligger i Narvik og Hurtigruten ASA er å se på toppen i den utviklingskjeden som de foran omtalte rederiene har vært en del av. Selskapet er seg meget bevisst på oppgaven det er å kunne bevare og bære videre alt det beste fra de tidligere hurtigruterederiene. Hurtigruten ASA har de aller høyeste ambisjoner om å ytterligere utvikle og videreføre de lange og enestående tradisjoner som knytter seg til merkenavnet Hurtigruten, - et klenodium innenfor norsk skipsfart, og kyst-Norges fremste riksvei.