Hurtigrutemuseet

Etter avtalen med Nordenfjeldske var det igjen Bergenskes tur til å sette inn skip fra 1.juli 1898. Erling Jarl ble annonsert i turistseilinger mellom Trondheim og Bergen, mens gamle Orion ble sendt opp til Trondheim for å overta Hurtigruten. Om morgenen torsdag 7.juli lå den klar i Brattøra med dampen oppe og ringte til avgang etter ruten klokken 0800.

Det var en velprøvd damper Bergenske nå satte inn. Orion var levert i september 1874 fra H Murray & Co i Port Glasgow, beregnet for stamruten mellom Nord-Norge og Hamburg. Skipet var på 681 brt og 180 fots lengde, bygget som stormdekker med gode passasjerbekvemmeligheter og var ved levering blant Bergenskes største skip. Maskineriet var som vanlig på den tid av compound-typen.

Det skulle imidlertid snart vise seg å følge uhell med skipet. På en av sine første turer nordover grunnstøtte den ved Meløyvær 5.desember 1874 og sank. Den måtte bli liggende vinteren over, først neste vår ble den hevet og slept til Bergen for reparasjon. Det viste seg at skipet nærmest ble forfulgt av uhell, og det fikk ord på seg å være et ulykkesskip.

I 1888/89 lå¨Orion ved Bergens Mek Verksted i Solheimsviken for en større ombygging. Innredningen ble fornyet, det ble bygget nye dekkshus av jernplater, og en ny compound-maskin på 529 ihk kom på plass i maskinrommet. Under test eksploderte den ene kjelen, med stygge skader for maskinbesetningen. Med en ny generasjon store kombinerte skip som kom i fart i 80-årene ble Orion etter hvert overført til kystruten Oslo-Hammerfest.

Fra juli 1898 seilte Orion sammen med Vesteraalen, inntil Hurtigruten fra 1.oktober dette året ble utvidet med en tredje ukentlige rundtur mellom Bergen og Tromsø. Nå fikk de selskap av Capella og Erling Jarl, mens Kong Halfdan fra samme dato seilte i en forlengelsesrute mellom Tromsø og Hammerfest.

Kontrakten for denne forlengelsesruten ble inngått med Bergenske og Nordenfjeldske, og selskapene gjorde avtale om å seile ruten alternerende ett år hver.

Sommeren 1899 sees Orion, Sigurd Jarl og Vesteraalen gå noen turer like til Vadsø, men ut i juli kom Orion inn i en fast rute mellom Hammerfest og Vardø med to rundturer i uken. Vinterruten var lenger, en ukentlig rundtur fra Vardø til Tromsø. Skipene i Finnmarksruten hadde stasjon i Vardø, hvor det også var anløp av skip i Hamburgruten en gang i uken.

De neste år seilte Orion fast på Finnmark fra juli 1901 til juli 1902, og overtok ruten igjen i midten av juli 1903. Høsten 1902 hadde skipet ligget ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen, hvor en ny triple-ekspansjonsmaskin på 750 ihk ble montert.

Men ulykkene slapp ikke helt taket. Mens Orion var for østgående utenfor Makkaur brøt det ut brann om bord 12.desember 1903. Den begynte på 2.plass midtskips da en oljelampe veltet og spredte seg så raskt at forskipet på et øyeblikk stod i brann. Syv av besetningen omkom i flammehavet, mens de øvrige kom seg i båtene. Det utbrente vraket ble slept inn til Vardø av Varanger og Heimdal. En A Meling kjøpte vraket på auksjon for 9000 kroner og fikk det slept til Stavanger for opphugging. Den nye triple-maskinen og kjelene ble kjøpt tilbake av Bergenske og senere montert om bord i det nye hurtigruteskipet Lyra.

Bergenske fikk aldri noen ny Orion.

Kilde: ”Hurtigruten – sjøveien mot nord” Dag Bakka jr. Seagull Publishing